Portaler. Hvordan de fungerer i detalj. Del 1

Hei. Takk for at du er her sammen med meg nok en gang.
Jeg håper du har det veldig bra i dag.
Jeg er Mari. Velkommen til kanalen min.
Jeg tar informasjonen min svært seriøst, og for den som har øyne å se med.
Jeg skriver dette morgenen den 11. juni 2025.

Som navnet antyder, er en portal en dør, hvor fjerne steder kan være bare ett steg unna.
Konseptet finnes overalt på Jorden, da det er mye brukt i populærkulturen, i filmer, serier, videospill og så videre, men alltid i en sammenheng med science fiction. Det sees sjelden, om noen gang, utenfor den konteksten.
Derfor, når ordet «portal» blir brukt, refererer det enten til fiksjon eller til lettere betydninger, ganske enkelt som et annet ord for «dør», og kun innenfor domenet av konspirasjonsteorier får det en mer seriøs betydning, men da bare hos dem som er i stand til å bearbeide informasjonen.
For de fleste mennesker er konseptet om en portal umiddelbart assosiert med fiksjon eller fantasi, selv om de er ganske vanlige på Jorden.
Likevel er en portal noe svært vanlig for interstellare stjernesivilisasjoner, og de klassifiseres i to hovedkategorier: naturlige portaler og kunstige.
I denne videoen vil jeg kun beskrive kunstige portaler, da de naturlige er mer komplekse og derfor et langt bredere tema.

I tillegg knytter jeg dagens tema til det som skjer i romnyhetene, da jeg ser behovet for å forklare portaler for at de skal forstås bedre i mine neste videoer, fordi jeg ikke vil at folk skal se på dem som fantasi når de er et hardt faktum.
Portaler og stjerneskip fungerer etter det samme prinsippet, men på en mer eller mindre omvendt måte.
Mens et stjerneskip er en maskin som transporterer seg selv, samt hva og hvem som er inni det, fra punkt A til punkt B, transporterer en portal kun det som går inn i den, mens maskinen forblir på samme sted.
Jeg vil beskrive deres virkemåte med noen få ord, etter beste evne.
Jeg vil utforske deres bruk og misbruk i mer detalj i en annen video, dersom temaet vekker tilstrekkelig offentlig interesse.

En partikkel er den mest grunnleggende bestanddelen av all materie, og den produseres når en stående bølge får nok harmonisk kontrollert energi til å kunne stabilisere bølgetoppen, da alt er frekvens og vibrasjon.
Den stående bølgen og den resulterende partikkelen dannes i et medium som er eteren, som også kan sees på som potensiell energi i et felt, og den genereres av en høyt organisert flyt av gravitasjon, som også kan beskrives som harmonikken til en frekvens som kommer fra den fokuserte oppmerksomheten til en bevissthet.

Avanserte interstellare sivilisasjoner bruker ikke de samme begrepene og ideene om materie som vitenskapen på Jorden gjør med sitt periodiske system.
Interstellare sivilisasjoner anerkjenner eksistensen av en enkelt type partikkel, som manifesteres til eksistens slik jeg beskrev ovenfor med noen få ord, og som kan assosiere seg med andre som den for å danne ulike varianter eller «smaker» av seg selv – noe mennesker ville kalle grunnstoffer.
Denne enkeltpartikkelen som anerkjennes av interstellare sivilisasjoner er det vitenskapen på Jorden sies å lete etter med sin Hadron-kollider, partikkelakseleratorer.
De leter etter det som kalles moderpartikkelen.
Disse maskinene er portaler, for øvrig, og bruker vitenskapelig forskning som et skalkeskjul for å forvirre folk.

Hvert område eller sted er sammensatt av partikler som interagerer og påvirker hverandre på presist matematisk forutsigbare og beregnbare måter.
Dette betyr at alt med masse – hver gjenstand eller person – påvirker omgivelsene sine på presise matematiske energimåter.
Grunnen til at et objekt eller en fysisk person eksisterer, er fordi det har en logisk matematisk plass i selve virkelighetens stoff, også kalt gitteret.
Jeg kan beskrive dette som at objektet er der fordi dets manifesterte partikler mottar presise harmonisk kontrollerte vibrasjoner som holder dets primordiale partikler stabile.
Disse harmonisk kontrollerte vibrasjonene flyter i et medium, som er eteren – som oppfører seg som vann – og som også adlyder de samme lovene man finner i hydromekanikk, og det som forårsaker strømningen er retningen og frekvensen til gravitasjonen det mottar, som kommer fra intensjonen til en bevissthet.

Dette betyr at alt med masse eksisterer fordi det er en essensiell del av virkelighetens stoff i området det eksisterer i, og det påvirkes av sine omgivelser like mye som det påvirker dem.
Ser man på objektet som energi, har det en verdi i kraft.
Man kan si at virkeligheten er et dynamisk, stadig skiftende matematisk gitter, beskrevet som bevegelige komplekse formler, og hvert objekt er en komponent i disse formlene – som ikke kan fjernes uten å få sluttresultatet til å kollapse eller endres – som er virkeligheten slik vi kjenner den i det området.
Hvert objekt må inneha en viss verdi i virkelighetens formel for å passe inn og være en del av stoffet eller gitteret.
Og det er denne verdien objektet har og dets matematiske tilknytning til omgivelsene som er det portaler utnytter, fordi de endrer den energiske vibrasjonen til objektet og dets matematiske tilknytning til virkelighetens stoff, for å få det til å hoppe til et annet sted, med et annet stoff, et annet gitter, og andre matematiske energiinteraksjoner.

Enklere sagt. Maskinen bruker et veldig høyfrekvent elektromagnetisk energifelt som er presist modulert av en datamaskin med kjente verdier, for å endre vibrasjonen til objektet slik at det ikke lenger er kompatibelt med sin opprinnelige plassering, og i stedet blir kompatibelt med en annen.
Den observerbare effekten av dette er at objektet, eller personen, slutter å eksistere på sitt opprinnelige sted og begynner å eksistere på det nye, ganske enkelt fordi det ikke lenger er matematisk og energisk kompatibelt med stedet det kom fra, men det er kompatibelt med det nye.
For denne maskinen eksisterer ikke avstand, fordi den forstyrrer hvordan virkeligheten i seg selv er konstruert, ettersom avstand kun er en illusjon generert av våre fysiske sanser, samtidig som den følger de forhåndsdefinerte reglene for den fysiske verden, og alle disse reglene er bare energi i en presis orden.

Vi beskriver dette med enda enklere ord.
Tenk deg en matematisk tabell med mange ruter, hver inneholder et tall i en logisk sekvens.
Denne tabellen inneholder tallene fra 1 til 100.
Tenk deg så en annen tabell som den første, men med tallene fra 101 til 200.
Anta at tallet 41 i den første tabellen representerer den energiske verdien til et objekt.
Det en portal vil gjøre er å endre energiverdien merket med tallet 41 for å tvinge den inn i den andre tabellen på ønsket sted. La oss si at vi vil at den skal passe i boksen merket med tallet 179.
41 er ikke 179, så portalen legger til den energiske verdien 138 til eksisterende 41 for å få summen til å bli ønskede 179.
Derfor passer ikke objektet lenger i boksen merket 41, men passer nå i boksen merket 179, det ble dermed kunstig flyttet til den nye plasseringen.
Dette betyr at det nå er 179 i vår andre matematiske tabell, og ikke noe 41 i den første. Dermed skapes det dobbel energi i en, og et tomrom i den andre.
Vitenskapen til interstellare sivilisasjoner tilsier at når virkelighetens matematiske og energiske stoff eller gitter endres, vil det automatisk fordele energiverdiene for å fylle tomrommet, og dermed gjenopprette harmoni.

Problemet oppstår ved tallet 179, fordi det allerede fantes en slik, og en andre ble generert da den ble kunstig flyttet fra boks 41.
Når man bruker virkelige energitabeller som representerer reelle lokasjoner, er de matematiske energiverdiene så enorme at det løser dupliseringsproblemet. Dette skjer enten ved – eller takket være – små endringer i koden som tillater to like objekter å eksistere, ettersom de inntar to litt forskjellige plasseringer.
De er rett og slett matematisk like nok til å bli oppfattet som en duplikat, men ikke identiske, dermed overlapper de ikke.
De ender opp som to lignende objekter, men aldri det samme objektet.

Når et objekt flyttes til en annen plassering ved å endre vibrasjonen slik jeg beskrev ovenfor, trenger ikke den matematiske energiverdien det har som et solid objekt å være kompatibel eller lik en annen fysisk gjenstand, som 179 med en annen 179.
Vibrasjonen og de matematiske energiverdiene til det innkommende objektet trenger kun å være kompatible med vibrasjonen og det matematiske gitteret til den potensielle energien rundt målpunktet.
Dette er spesielt tydelig i tilfellet med et stjerneskip når det går ut av hyperrommet og inn i sin nye posisjon.
Dette tillater det nye objektet å passe inn som en solid enhet i den nye posisjonen, uten duplisering, da det kun handler om å gjøre potensiell energi fast som er vibrasjonsmessig kompatibel, og dermed trygt reise til sin nye lokasjon.

Problemet oppstår når det finnes et solid, definert objekt i mållokasjonen som er lik det innkommende, for eksempel å prøve å tvinge inn et nytt nummer 179 der det allerede finnes ett.
Som jeg forklarte ovenfor, er de aldri nøyaktig like, ettersom små forskjeller i deres matematiske energigitter er nok til å tillate dem begge å eksistere på samme sted, og dermed tillate en duplisering.
Dette er rett og slett fordi den ene er «her» og den andre er «der», altså i litt forskjellige posisjoner.
Selv når de er side om side, vil begge objektene – begge 179-ene – være litt forskjellige, på grunn av energiverdiene i omgivelsene som definerer lokasjonen, som er forskjellig for hver av de to, selv om de er nær hverandre.
Dette skjer automatisk og justeres i gitteret, i virkelighetens stoff, simpelthen fordi loven sier at to objekter med masse ikke kan oppta samme plass.
Dette betyr at de to 179-ene kan sameksistere, men med litt forskjellige energiverdier. De kan ikke okkupere samme plass grunnet den magnetiske frastøtningen som skjer mellom molekylene som danner dem.
I matematiske termer, og ved å se nærmere på begge tallene 179 – som representerer objekter – er den ene i virkeligheten 179 og desimaler, og den andre 179 med et annet sett desimaler.
De er derfor ikke nøyaktig det samme tallet, og dermed kan begge passe i samme matematiske tabell, i virkelighetens stoff.
Men empirisk, altså i det vi oppfatter som virkelige resultater av å kunstig introdusere ett objekt der et lignende allerede eksisterte, ser vi en duplikasjon, og dette er spesielt forstyrrende i tilfellet med mennesker.
For all denne høynivåmatematikken som forklarer virkelighetens gitter tillater eksistensen av to eller flere versjoner av samme person eller objekt i samme rike.
Men som jeg forklarte over, er de aldri den nøyaktige samme personen.
Men de ser like ut og oppfører seg tilstrekkelig likt til at vi oppfatter dem som den samme personen to ganger.

Dette åpner for muligheten til å kunne oppfatte flere tidslinjer og parallelle universer som plutselig interagerer rett foran oss i vår virkelige, empiriske opplevelse.
Og ja, dette forklarer eksistensen av enkelte dobbeltgjengere, eller dupliserte personer – og dette er spesielt utbredt og vanlig hos mennesker som bruker og misbruker teknologi som involverer stjerneskip og portaler.
Disse to lignende menneskene eller variantene kan se like ut, og virke som om de har samme kropp – men det er de ikke på innsiden, da de kan være svært forskjellige når det gjelder interesser, verdier og tankesett.
De blir mer som tvillinger – like, men aldri den samme personen.

Dette reiser spørsmålet om sjeler – om en av dem ikke har noen, mens den andre har.
Men etisk sett er dette mer et fenomen av sjelfragmentering, der begge uunngåelig er forbundet ovenfra – i det høyere astrale.
Men nedenfor, i de materielle rikene, er de faktisk to forskjellige personer, og bør behandles som det.
De kan være svært forskjellige fra hverandre, til det punkt hvor de som oftest ender opp med å krangle eller slåss.

Går vi tilbake til den avanserte matematikken som portaler og stjerneskip bruker, er det lett å konkludere med at tallene deres kontrollsystemer må kalkulere må være enorme – og det er de – men for det meste, og dette er viktig.
Portaler og stjerneskip trenger bare å etterligne vibrasjonen til destinasjonene sine til et visst nøyaktighetsnivå, og det matematiske og energiske gitteret ved mållokasjonen vil selv fylle inn hullene i sine tall og formler som styrer dens energiske prosesser.
Siden det alltid søker å bevare sin naturlige balanse, gjør dette integreringsprosessen for det nye objektet mye enklere.

I min neste episode om portaler vil jeg gå dypere inn i deres bruk og misbruk – hvem som har dem, hvordan de brukes, og til hva.
Takk for at du så helt til dette punktet.
Jeg føler at få vil gjøre det, da jeg tror dette ikke vil bli et populært tema.
Dette var alt for i dag.
Som alltid – takk for at du så videoen min, og for at du liker, deler og abonnerer for mer.
Det hjelper denne kanalen å vokse mye.
Og jeg håper å se deg her neste gang.

Med mye kjærlighet og takknemlighet,
Din venn –
Mari.