De naturlige interstellare forbindelseslinjer. --------------------------------------------------------------------------- Hvis man trekker en linje fra tyngdepunktet til en stjerne, til tyngdepunktet til neste stjerne vil man normalt få den mest effektive kommunikasjonsvei mellom disse stjerner. Dette er også den korteste vei mellom disse stjerner. En stjerne er egentlig et levende vesen med egen bevissthet. Denne bevissthet befinner seg på et meget høyt plan. På grunn av dette vil stjernene ha kommunikasjonslinjer mellom hverandre. Disse kommunikasjonskanalene vil føre bølger på et meget høyt energiplan. Det sjette eller syvende energiplan. Disse forbindelseslinjene forbinder direkte og indirekte alle stjernene i galaksen sammen, og virker derved i den store sammenheng som formidlingskanaler for galaksens kollektive bevissthet. En tanke kan gå via andre stjerner for å nå mottakeren. I dette tilfelle vil stjernene i mellom virke som relestasjoner. Disse relestasjonene kan godt blande egne tanker i videreformidlingen slik at helheten blir større. Det finnes også lignende forbindelseslinjer mellom galaksene. Disse forbindelseslinjene vil da peke inn mot galaksens sentrum. Stjernetanker kan formidles videre til andre galakser på grunn av at stjernene befinner seg innenfor den galaktiske aura. Den samlende tanke fra en stjernes planetsystem kan påvirke denne stjernens kommunikasjon med andre stjerner. Den interstellare kommunikasjonsvei fra en planet i et solsystem til en planet i et annet solsystem kan gå via en forbindelseslinje fra planeten til dennes sol, videre fra dennes sol til mottakerplanetens sol, så fra denne til mottakerplaneten. Denne kommunikasjonsveien er grei hvis det er store kvantiteter, eller informasjon av høyere type som skal overføres. Dette kan være informasjon på et så høyt åndelig nivå at den stellare logos må være formidler på grunn av dettes høye utvikling. Det er imidlertid også en annen vei hvis en vil overføre informasjon fra en planet i et solsystem til en planet i et annet solsystem. Denne veien er den indirekte modulerte vei. Ulempen her er imidlertid at kommunikasjonen kan bare gjøres ved visse konstellasjoner mellom de to solsystemer. Prinsippet her er at to planeter må passere på likt gjennom den interstellare kommunikasjonslinje mellom de 2 stjerner. En bruker da kommunikasjonslinjen som "bærebølge" og modulerer denne i en slags AM. En vil da få overført informasjonen på noen lavere energiplan enn den opprinnelige informasjonen som overføres mellom stjernene. Vesener som lever på en planet kan bli påvirket av kanalens opprinnelige informasjon i det planeten passerer gjennom kommunikasjonslinjen. Personer som er spesielt høyt utviklet kan da få del i informasjonen som går mellom de to stjerner. Denne metode gjelder de nærmeste stjerner. Det vil forekomme tilfeller hvor noen kommunikasjonskanaler ikke blir brukt. I dette tilfelle vil det ikke gå noen høyenergibølger mellom stjernene og en vil i dette tilfelle ikke ha noe og modulere på. Hvis det planetariske logos retter en henstilling til det solare logos, kan det hende at sologos setter opp sambandslinjen med bare en bærebølge mellom de to stjerner som det planetære logos kan modulere på. Det kan hende at det planetære logos kan kommunisere direkte interstellart, men for å få informasjonen fram på en forsterket måte kan en bruke den foran nevnte metode. På grunn av dette vil for eksempel jorden være i gunstigst posisjon for indirekte modulert kommunikasjon til forskjellige stjerner til forskjellige tider på året. Den maksimale kommunikasjonsluke til en viss stjerne varer ca 1 måned. Visse typer interstellare romfartøy kan benytte seg av disse kommunikasjonslinjer, og disse vil da kunne ri på disse bølgene. Det mest vanlige er at stjerneskipene setter opp en egen linje mellom seg og reisemålet. Hvis en bruker kommunikasjonslinjene kan en komme raskere fram da det er store høyenergimessige krefter ute og går. Ved romreiser til andre galakser på kort tid vil det være en fordel å bruke denne metoden, da dette vil forenkle konstruksjonen av romskipet. Det er mulig for stjernen i mottakersystemet å sette opp linjen hvis den ikke var brukt fra før. SIRIUS. Dette stjernesystem er et kommunikasjonsmessig knutepunkt for vår del av galaksen. Siriushierarkiet har blant annet et overordnet ansvar for utviklingen i vårt solsystem. I Desember passerer Jorden gjennom kommunikasjonslinjen mellom Solen og Sirius. Ved hjelp av visse metoder er det da mulig å oppnå forbindelse med Siriusystemet. Det er meget mulig at Kristus ble overført via kommunikasjonslinjen fra Sirius. Keopspyramiden er en stor antenne som kan sende og motta bølger på høyere energiplan enn vårt. Den kan sammenlignes med en stor parabolantenne på vårt energiplan. Denne var i sin tid laget slik at kommunikasjonslinjen mellom Sirius passerte rett igjennom pyramidens topp en gang i året. Energien fra kommunikasjonslinjen ble da fortettet i kongekammeret. Hvis en person befant seg her da ville vedkommende bli hevet til en høyere tilstand på grunn av den intense energien. Vedkommende ville da mentalt komme i forbindelse med Sirius. Det var mulig å utveksle individer mellom Sirius og Jorden i denne perioden. Dette gjelder alle legemer. Men helst Eterisk legeme og oppover. Det er med delvis viten om dette at de egyptiske konger muligens ble plassert i pyramiden kort tid etter sin død. De håpet da og kunne bli overført til Sirius og på den måten unngå å bli gjenfødt på Jorden. I dag er imidlertid geologiske forhold og historiske landforandringer gjort at kommunikasjonslinjen ikke passerer gjennom keopspyramidens topp. Pyramiden kan derfor ikke brukes på samme måte som før. I tillegg har pyramiden forflyttet seg i forhold til Jordens magnetfelt. I dag passerer kommunikasjonslinjen noe syd for ekvator. Det er mulig at kommunikasjonslinjen passerer rett over Titicacasjøen .Under denne sjøen ligger en av de viktigste basene for utenomjordisk virksomhet på jorden i dag (UFO base). Det er mulig at det forekommer utvekslinger i dag av mannskaper via kommunikasjonslinjen til Sirius. Disse utvekslingene kan foregå ved hjelp av en materiesender som bruker linjen en gang i året. En kan tenke seg at både Jorden og en planet i Siriusystemet kommer inn i kommunikasjonslinjen på likt. På Siriusplaneten befinner det seg en pyramide med samme høyde som Keops. Det viser seg at en pyramide sender ut bølger med dobbelt bølgelengde av pyramidens høyde. Disse bølgene ligger på et høyere plan enn vårt og går derfor raskere enn lyset. Det er å anta at den maksimale kommunikasjon ble oppnådd i det spissene på de to pyramider pekte mot hverandre. Hvis en bygde en pyramide i verdensrommet er det mulig at en kunne opprettholde kommunikasjonen på denne måten hele året, da denne kunne plasseres fast i kommunikasjonslinjen mellom Sirius og Solen. Det ville være en fordel om man i senter under denne pyramiden i korrekt avstand hadde plassert et lite sort hull på størrelse med en tennisball. Dette hullet ville veie like mye som hele jorden. Dette fordi pyramiden muligens må stå vinkelrett på et massepunkt for å virke korrekt. I tillegg måtte en ha lagt ut et kunstig magnetfelt rundt pyramiden. Står pyramiden på en planet virker planeten selv som massepunkt. Fordelen ved å benytte et sort hull er at en vil anta at energien vil konsentrere seg mye mere i kongekammeret, da et sort hull har en mye større gravitasjonsmessig intensitet.