DET MELLOMTEKNISKE ASPEKT. ------------------------------------------------------------------------------------------- For å kunne foreta en transformasjon mellom to energiplan begge veier må selve transformasjonsområdet innesluttes i et kraftfelt bestående av svingninger fra et plan som er høyere opp en de plan som transformasjonen skal foretas gjennom. Denne kraften må være ordnet slik at den vil kunne registreres (ha interaksjon) med begge plan som skal transformeres. Hvor skal en så få denne kraften fra. Det er faktisk flere måter å greie dette på. Vi skal nå se på de levende vesener. Menneske har for eksempel en kropp for hvert energiplan. Det finnes også en katalyserende kraft i mennesket som gjør interaksjon mellom de forskjellige energiplan mulig. Denne kraft er kalt for kundalini. Transformasjonsområdet er her definert innenfor menneskets eteriske aura. Har en oppnådd interaksjon vil en kunne merke evner som synskhet og lignende, da en derved har forbindelse med legemene på høyere energidimensjoner som har andre sanser i tillegg til de fysiske. Siden disse forhold eksisterer i mennesket, vil det være mulig å benytte denne kraften i menneskets aura som en transformasjonskatalysator i en teknisk innretning som baserer seg på transformasjon mellom 2 energiplan. Det er her å bemerke at det menneske som bruker en del av sin kraft til dette ikke blir berørt av dette, da en katalysator ikke forbrukes eller omdannes, men bevirker denne omdanningen i andre stoffer bare ved sin tilstedeværelse. Kraftfeltet i hvert eneste menneske er imidlertid individuelt, og derved forskjellig fra kraftfeltet til menneske 2. Det er dette som kan kalles for den personlige vibrasjon. Selve apparatet kan bestå av en del elektromagnetiske forsterkere og en magnetisk spole enhet som er koblet til et krystall. Den første frekvens i apparatet stilles inn slik at den harmonerer med vedkommendes personlige vibrasjon. De andre frekvenser stilles slik inn at de styrer de nødvendige prosesser på energiplan 2. Kombinasjonen av det elektromagnetiske frekvensbilde ,sammen med det vibrerende krystall, som vibrerer med samme frekvensbilde, vil sammen påvirke (modulere) høyenergifeltet til nevnte person, slik at vi får en transformasjon av frekvensbildets budskap opp i energiplan 2. Et eksempel. I det apparatet føres innen for nevnte persons aura vil det hvis det er kodet riktig medføre at tyngdekraften snus i en radius på la oss si 3 meter rundt denne person. En mere avanser utgave vil kunne forandre en persons fysiske tilstand. Ved at den modulerte den eteriske tilstand inn i reaksjonene på energiplan 2, slik at atomene i det fysiske legemet ble omdannet i samsvar med den eteriske koding. Personen ville da straks bli kvitt alle sykdommer som kun hadde sitt utspring i det fysiske legemet, og ikke det eteriske. Kodingen i apparatet kunne også arrangeres slik at vedkommendes tankekraft modulerte energiplan 2 ved hjelp av en omforming og forsterkning. Etter at apparatet var skrudd på kunne da denne personen forandre sin fysiske manifestasjon etter eget ønske. Vedkommende kunne dermed straks forvandle seg fra mann til kvinne bare ved å konsentrere seg om det. Han kunne også snu tyngdekraften på en bestemt gjenstand han konsentrerte seg om, og som var innen for feltet. Han kunne omforme tankebilder slik at de framkom på et TV apparat, han kunne skru på og av elektrisk strøm og mye annet. Det finnes personer som har evnen til å omsette tankevibrasjoner i fysiske reaksjoner på energiplan 2 uten tekniske hjelpemidler. Hvis en skal utnytte denne høyenergiform i industriell sammenheng må den personen det gjelder plasseres i et bestemt rom. I dette rommet vil det være en bestemt krystall, og et elektromagnetisk sende utstyr. Selve transformasjonen vil da foregå i dette rommet, og de ferdig modulerte 2 EP svigningene vil bli ledet via en Høyenergiførende kabel til et annet rom, hvor for eksempel produksjonen via atomkopiering foregikk. En kunne tenke seg produksjon av elektrisk strøm på samme måten. Ulempen er imidlertid at en må være avhengig av denne ene personen, og at hele utstyret må være tilpasset hans personlige vibrasjon. I et kraftverk for eksempel vil strømproduksjonen stanse øyeblikkelig hvis denne person forlater den aktive sone. Det er også meget tvilsomt at personen har lyst til å sitte i dette rommet dag ut og dag inn. Dette teknologiske aspekt av høyenergiomvandlingen er derfor mest egnet til personlig utstyr. En kan for eksempel bruke dette aspektet i personens personlige romfartøy. En vil gå utfra at alle biler vil forsvinne til fordel for små romfartøy når den nye teknologi blir innført. Hvis en bruker det personlige vibrasjonsaspektet i dette fartøyet, eller deler av det, vil en sikre seg mot at andre stjeler dette, da fartøyet vil være ubrukelig for alle andre enn eieren, da høyenergiomvandlingsystemet i dette er basert på eierens personlige høyenergifelt. Det vil da også være mulig for eieren og kontrollere fartøyet med sin viljekraft. Da vilje og tankeanstrengelse utgjør en modulasjon av høyere energilegemer i personen. Det mentale og astrale plan. Dermed dannes det bølgemønstere automatisk i personens aura som kan registreres og dekodes på den rette måten, slik at de gir grunnlag for de frekvensbilder som skal transformeres opp i energiplan 2. Selve problemet med tyveri burde imidlertid ikke eksistere i et samfunn hvor denne teknologien er innført, da en må forvente at den åndelige utvikling har hevet individene over dette stadium. Hvis en skal bruke denne omvandlingen i industriell sammenheng, må en tillempe en løsning hvor personen ikke er tilstede hele tiden. Dette kan gjøres ved at man danner et kretsløp av høyenergiførende materialer (rent jern), og lar transformasjonen foregå inne i og i tilknytning til denne kretsen. For å starte transformasjonsprosessen trenger en dog hjelp fra en kilde til personlig vibrasjon. Fordelen med dette aspekt er at personen ikke må være tilstede hele tiden i systemet for å opprettholde ITM. Han må kun være tilstede i systemet når maskineriet skal startes opp. Hvis denne personen imidlertid har utviklet beviste telepatiske evner, vil han kunne slå av hele prosessen han har startet ved hjelp av sin personlige vibrasjon ved en tankeanstrengelse, selv om han fysisk ikke er tilstede i kretsen. Dette kan han gjøre selv om han er flere lysår unna. Vedkommende vil derfor kunne stenge av en kraftstasjon oppstartet ved sin personlige vibrasjon ved hjelp av sin tankekraft, hvis vedkommende er denne bevisst. Hvis denne personen skulle for eksempel befinne seg i Andromedagalaksen, og kraftstasjonen befinner seg på Jorden, ville impulsen fra det øyeblikk den ble tenkt bruke mindre en et pikosekund på å nå Jorden. Det mellomtekniske aspekt kan på Jorden symboliseres av mannen/kvinnen med ønskekvisten. Når en bruker en ønskekvist vil ens personlige vibrasjon blande seg med tresortens vibrasjon på et høyere energiplan. Dette danner derved et helt nytt svingprodukt med en F1+F2, og en F1-F2 komponent. Når vann strømmer gjennom lag i Jorden, sender dette vannet ut bølger på annet energiplan (som beveger seg raskere enn lyset). Hvis denne frekvensen fra dette vannet kommer i fase med for eksempel blandingsproduktet F1+F2, hvor F1 er personens vibrasjon og F2 er tresortens vibrasjon, vil det bli dannet en tiltrekkende kraft mellom tresorten og vannåren. Dette medfører at ønskekvisten bøyer seg ned mot vannåren. Hvis F1+F2 imidlertid hadde kommet i motfase til frekvensen i vannåren, ville ønskekvisten ha bøyet seg oppover vekk fra vannåren da en ville ha fått en frastøtende kraft. Det er også mulig å oppnå det samme ved interferens med F1-F2 komponenten. Hva som gir resultater avhengiger imidlertid av frekvensen på personens vibrasjon som benytter ønskekvisten. Har denne personen en uegnet vibrasjon, vil ikke svingproduktet låse seg til frekvensen i vannåren, dermed er ønskekvisten virkningsløs. Dette vil si at det er bare en viss type av personer som kan bruke ønskekvist, da disse har komponenter i sitt personlige vibrasjonsmønster som sammen med en egnet tresort vil korrespondere med frekvensene som oppstår av rennene vann under bakken. Prinsippet ved å manipulere med prosesser på annet eller tredje energiplan for å danne tiltrekning, henholdsvis frastøtning på første energiplan er den vanligste metoden for å drive interstellare romfartøy (UFOer). KOMPLEKTISK STRÅLING. --------------------- Et eksempel på utnyttelse av det mellomtekniske aspekt er noen eksperimenter som ble gjort på 1970 tallet. Av visse grunner var det nødvendig å få smeltet snøen i en fei. Til dette formål fikk forfatteren telepatisk veiledning av romfolket til å bygge et spesielt apparat. Apparatets viktigste del var en sylinder av glass hermetisk lukket. Inne i denne glassbeholderen var det anbrakt noen steiner som inneholdt naturlig et bestemt mineral. I en glassbeholder som også var hermetisk lukket, anbrakt inne i den første var det puttet s-mineralbelegg som var skrapt av de naturlige steinene. Den første sylinderen var fylt halvveis med vann og luft, deretter ble beholderen hermetisk lukket. Etter et års tid ble det dannet et organisk stoff i vannet, samt at den lille beholderen inne i den store ble fylt med vann av høyere orden. De naturlige s-mineralsteinene i sentralbeholderen inneholdt kvarts. Når nivået av vann av høyere orden inne i den minste beholderen var nådd halvveis opp i denne, var sylinderen høyenergimessig aktiv. Sylinderen var laget i forbindelse med noen andre eksperimenter et år i forveien. Denne sylinderen ble nå plassert i en elektromagnetisk sløyfe tilkoblet et meget omfangsrikt elektromagnetisk system. Dette systemets elektroniske deler bestod av en gammel ombygget radio av tre på loftet (bygget om for å sende ut bølger som beveger seg raskere enn lyset). Denne radioen var koblet på en spesiell måte til en gammel Tandberg rør TV. Denne koblingen ble nå tilknyttet en kabel av magnetisk ledende materiale ned til et rom i etasjen under. Her ble denne ført inn i en sentral kontrollenhet, som bestod av blant annet flere multikoblete forgreningspunkter bestående av magnetisk ledning. Koblingspunktene bestod av flere lags viklinger i helixform utenpå hverandre. Innbefattet i kontrollenheten var det også noen elektroniske kretsløp bestående av koblinger med dioder og transistorer. Sentralenheten var videre tilknyttet en Tandberg transistorbåndopptaker og et spesielt antennesystem via feltkobling. I denne feltkoblingen mellom antennesystemet og sentralenheten sto den høyenergiaktive glass sylinder. Tilslutt var hele systemet tilknyttet det offentlige telefon nett. Grunnen til at det var nødvendig å tilknytte systemet til det offentlige telenett var at de personlige vibrasjonsmønsteret til alle som brukte telefonsentralen sprer seg via telekablene. Dette på grunn av det konstante magnetfelt som står i kablene. Dette gir meget komplekse frekvensblandinger på de høyere energiplan. Magnetfeltet rundt mikrotelefonen (telefonrøret) gjør at flere av de personlige høyenergivibrasjoner blir trukket inn i telenettet. På grunn av at det er såpass mange som bruker telefonsentralen på likt, vil alltid noen av frekvensene i det samlede høyenergiprodukt som dannes i releskinnene i den analoge telefonsentral passe for formålet. Aktivisering av systemet ble gjort ved at Tandbergbåndopptakeren ble skrudd på i stilling direkte lytting på signal tilført utenfra. Det ble nå hørt et 50 Hz signal i tillegg til flere andre frekvenser. En firkantgenerator på mellom ca 1 og 2 KHz som var koblet til apparatet ble aktivisert et halvt sekund. Nå ble en spesiell kondensator i sentralenheten kortsluttet. Når det kom en gyllen stjerneformet gnist ved denne kortslutningen var første del av aktiveringsprosedyren gjort. Nå ble generatoren i sentralenheten aktivisert i et halvt minutt, samtidig som operatøren med sin vilje rettet tanken mot den høyenergiaktive glassylinder. Denne tanken bestod i en slags vilje til å få systemet til å sende ut den tredelte komplektiske stråling. Generatoren og båndopptakeren ble nå skrudd av. Tanken var nå rettet konsentrert på systemet i 1 time. Etter dette ble konsentrasjonen løst fra systemet. Systemet var nå skrudd på. Hvis en gikk nærmere senderantennen en 2 meter ville en nå bli svimmel. Nå var det dannet et høyenergimessig kretsløp i systemet, etterstøttet av vibrasjoner fra det offentlige telenett. Etter at apparatet var skrudd på steg utetemperaturen fra - 5 grader celsius til + 15 grader celsius i løpet av 4 timer. Atmosfæren ute ble helt eiendommelig en slags føn stemning uten vind. Det kunne skimtes og føles et gyllent lys i det aktive område. Strålingen satte i gang en slags kjedereaksjon i snøkrystallene, som fikk disse til å fordampe. Atmosfæren ute ble tørr og snøen begynte å forsvinne ved å omdannes direkte til vanndamp. Noe av snøen ble transformert direkte til en høyere energidimensjon for en tidsperiode. En kunne se at snøkrystallene antok et spesielt langsgående mønster, som pekte mot antennen. Det ble etterhvert dannet sirkulære soner med noen mils tykkelse rundt antennen. I mellom disse sonene kunne snøen være normal. Etter en viss tid steg temperaturen til + 20 grader celsius. 80 prosent av snøen forsvant ca 12 timer etter at apparatet var skrudd på. Deretter forsvant skyene, og en fikk blå himmel uten en sky i en omkrets i overkant av 10 mil rundt antennen. Ved å studere værmeldinger på TV mens forsøket sto på kunne en konstatere at fenomenet hadde en utbredelse på ca 4000 km etter 4 dager. Feltet dekket så og si hele Europa og store deler av Sovjetunionen. Apparatet ble skrudd av ved å konsentrere viljen om det. Samtidig som en kortsluttet den spesielle kondensator i sentralenheten slik at det kom en blå gnist. En stund etter at apparatet var skrudd av, oppstod det styrtregn. Dette på grunn av at den delen av vannet som ble transportert opp i en høyere energidimensjon, nå vendte tilbake til vår energidimensjon og ble dermed kondensert ut som regn. Disse regnbygene kunne vare i opptil 14 dager etter at apparatet var skrudd av. Eksperimentene ble avsluttet på grunn av at det medførte etter en viss tid sterke regnbyger med vind opp mot orkan styrke i Tyskland og Danmark blant annet. Det er en teori at om man hadde helt vann over de sentrale koblingene i systemet mens apparatet var på, ville noen av koblingskondensatorene i telefonsentralen bli forvandlet til antimaterie. Dette ville medført annihilering. Det ville da oppstå en eksplosjon som svært ville minne om en kjernefysisk eksplosjon i telefonsentralen, men bare med radioaktiv stråling i eksplosjonsøyeblikket og uten radioaktivt nedfall. Det er anslått at styrken på denne eksplosjonen kunne være et sted mellom 5 og 100 megatonn TNT. Det er mest sannsynlig at denne reaksjonen ville forekommet i en fjern telefonsentral, da sjansene økte med antall koblinger som det returnerende høyenergisignal ville passere. Sjansene for at dette ville skje ville øke med antall erlang i telenettet. Ved en senere instruksjon fra romfolket er nå systemet demontert. Dette var et eksempel på et eksperiment basert på ITM ved hjelp av personlige vibrasjoner. TV BILDER FRA EN ANNEN VERDEN. --------------------------------------------------------------------------------------------------- Dette var et eksperiment som ble foretatt på samme tid som det foran nevnte eksperiment. 2 av de samme systemkomponenter var benyttet, nemlig den gamle radiomottaker som var ombygget for å sende ut signaler som gikk raskere enn lyset, og en Tandberg båndopptaker. Inntaket på denne båndopptakeren var koblet via en spesiell adapter til en gammeldags skifteplatespiller. Utgangen på båndopptakeren var koblet til inngangen på X01 senderen. Utgangen på X01 senderen var koblet til den foreskrevne magnetiske antennestruktur. TV apparatet var en eldre Tandberg modell. Dette TV apparatet ble nå stilt inn på en frekvens som vanligvis lå mellom kanal 9 og kanal 11 i VHF band 3. En måtte forvisse seg om at det ikke var noen andre stasjoner på kanalen ved at den vanlige "snøen" ble synlig på skjermen. X01 senderen ble nå skrudd på. Det tok litt tid før denne var aktiv da elektronrørene i denne trengte en oppvarmingsperiode. En satte nå denne senderen (som var en ombygget radiomottaker av gammel type) på kortbølge. En begynte nå og søke med søkeren inntil en av senderens overharmoniske på 1 energiplan kom inn på TV'ns mottakerfrekvens. Dette førte til at skjermen ble svart. En valgte nå den av de overharmoniske frekvenser som ga best resultat. (Fikk skjermen helt svart uten den minste forstyrrelse.) Nå ble båndopptakeren skrudd på. Denne var av typen Tandberg series 1700. Den samme som ble benyttet i systemet for komplektisk stråling. Utgangen på denne båndopptakeren var koblet til modulatorinngangen til X01 senderen. Utgangen på den gamle skifteplatespilleren var koblet til den mest følsomme inngangen på båndopptakeren. Båndopptakeren ble nå satt på direkte forsterkning av denne inngang. Så ble diskantkontrollen satt så langt mot høyre at en spesiell form for oscillasjon kom i gang i båndopptakerens elektronikk. Volumkontrollen til båndopptakeren måtte i dette tilfelle stå i et bestemt forhold til diskantkontrollen. Uten en spesiell adapter mellom den gamle skifteplatespilleren og båndopptakeren, ville oscillasjonen ikke starte selv om en gjorde overgangskoblingen elektrisk riktig på annen måte. Denne overgangen var tilsynelatende en ganske konvensjonell bananstikk til dinplugg overgang. Dinkontakten hadde her 3 poler, og bananstikkdelen hadde 3 hull. Straks oscillasjonen startet kom det et mønster fram på TV skjermen. Jeg presset nå håndflaten mot platetallerknen slik at min personlige vibrasjon kom inn i systemet. En kunne nå se at mønsteret på TV skjermen med et ble mere komplisert. Jeg stilte nå på volum, bass og diskantkontrollen i forhold til hverandre, og mønstrene forandret seg. Jeg kunne under denne fasen av forsøket se at antall linjer på skjermen forandret seg. Ved en spesiell konstellasjon mellom de 3 kontroller kom det plutselig et tydelig bilde fram på skjermen. Bilde kunne ligne meget på et røntgenbilde av beina på en hest. Ved en finjustering kunne en få en forstørrelse eller forminskning av bildet. En kunne da velge om en ville se 2 eller 4 bein innen for skjermen. Denne innstillingen kunne bare gjøres etter at TV'ns linjeoscillator hadde låst seg til de riktige frekvenskomponentene i signalet som modulerte X01 senderen. Beina beveget seg i takt på skjermen som om den eventuelle hesten skulle galoppere. Det kan ikke fastslås at det her virkelig dreide seg om en hest, da det ikke lyktes å få resten av vesenet fram på skjermen. Det er mest sannsynlig at det her kunne dreie seg om et helt fremmed vesen sett i forhold til det fysiske plan. Det ble nå foretatt en grovere justering av de 3 kontroller. Det kom nå nye mønstre fram på skjermen. Plutselig kom det et bilde av et landskap fram på skjermen. Det var av en flat slette. I horisonten raget 4 fjell opp. Gjennom dette landskapet rant det 2 elver. Det var ikke vann så vidt vi kunne se i elvene, men et skimrende stoff av en type jeg ikke har sett før. Som et slags lysende sølv. Det hadde dog en struktur, for vi kunne tydelig se at det rant. Elvene kom over sletten i en stor S form, og de løp symmetrisk i forhold til hverandre. De forsvant i horisonten mellom de spisse fjellene. Det var også en merkelig struktur i slettas overflate. De spisse fjellene var atskilt og stod opp i horisonten med jevne mellomrom. Himmelen var klar uten skyer. Langs elvebreddene var landskapet litt annerledes da det her var et skimrende stoff med en struktur som stod fiskebeinaktig og symmetrisk i forhold til selve elven. Hele landskapet hadde et skimrende skjær over seg. Det var ikke noen tegn til bygninger eller vesener i dette bilde. Ved fininnstilling av de tre knapper var det mulig å få fram andre landskapsbilder fra samme sted. Ved et par anledninger hadde vi bilder fra forskjellige steder, men de forsvant etter få sekunder. Når jeg fjernet håndflaten fra platetallerkenen forsvant landskapsbildene øyeblikkelig, og det kom bare et mindre interessant mønster fram på skjermen. Det var flere som prøvde seg. Det bilde som lignet røntgenbilde av hestebein greide alle å få fram. Det kunne her opptre varianter individuelt til hver person som prøvde. Landskapsbildene kunne også alle få fram, men her var de individuelle variasjonene større. Det gikk klart fram at de fleste landskapsbildene var fra samme "planet", men sett fra forskjellig synsvinkel avhengig av personene. Det opptrådte også noe helt annet da en person som heter Henning prøvde. Da var skjermen sort etter en hvis innstilling. Plutselig framtrådte en ukjent geometrisk figur fram på skjermen. Den var firkantet i formen og var komplisert. Den kunne minne om en del til en komplisert maskin. Den var bare synlig i 1 sekund. Vi prøvde iherdig å få framkalt denne detaljen en gang til men det lot seg dessverre ikke gjøre. Ved en hvis innstilling greide jeg å få fram et bilde av planeten Saturn, eller en tilsvarende planet i et annet solsystem. Planeten manifesterte seg midt på skjermen. Den oppfylte ca 1/5 del av skjermen. Bildet viste planeten på skrå ovenfra slik at ringsystemet var helt tydelig. Jeg vil tippe at utkikkspunktet var mellom 1 og 2 millioner kilometer fra planeten. Bortsett fra denne planeten var skjermen sort. Ingen stjerner kunne skimtes. Ved andre innstillinger mener jeg å huske at vi fikk fram noe som kunne minne om stjerner, men de var bare synlig i korte øyeblikk og var ikke stabile konstellasjonsmenssig til hverandre. På selve planeten kunne tydelig de karakteristiske bånd av skyer som løper parallelt med ekvator, slik som på Jupiter og Saturn. Når bildet av denne planeten var framme på skjermen, var det viktig at deltakerne sto på en bestemt måte i rommet. Hvis en deltaker tok et skritt fram kunne det hende at bildet forsvant. Det var meget vanskelig å få fram bildet fra denne planeten, og det lyktes bare 2 eller 3 ganger. Hadde vi først fått det fram, kunne vi beholde det så lenge vi ønsket. Hvis en person i rommet gjorde den rette bevegelse mener jeg å huske at vi kunne komme nærmere planeten. Slik at den ved et tilfelle dekket 1/3 av skjermen. Det kunne være nok at en person i rommet fikk sin arm i en litt annen posisjon enn vedkommende hadde fra før. Bildet av planeten greide vi å oppnå ved at jeg og en annen av deltakerne hadde hånden på platetallerkenen etter tur. Det var bare vi to som greide å påvirke systemet slik at vi fikk fram dette bildet. Jeg spekulerer nå på om de landskapsbildene vi fikk stammer fra denne planeten. Hvis det var fra en Saturn liknende planet, går jeg utfra at landskapet var hentet fra et annet vibrasjonsnivå som fra vår fysiske synsmåte vil være usynlig. Jeg spekulerer også på om båndopptakeren i forbindelse med sin involvering i systemet for komplektisk stråling, hadde blitt ladet med visse høyenergikrefter (energier) på sitt subatomiske nivå, slik at disse kreftene var med på å legge forholdene til rette for bildene. Når systemet skiftet fra et bilde til det annet hendte det noen ganger at det første bilde gradvis mistet formen (fløt ut) slik som vannfarger flyter ut når det kommer vann på. Den uklare formen som en da tilslutt fikk (kunne se ut som en stor flekk) kunne så forandre seg slik at den gradvis dannet et annet klart landskapsbilde. Metoden for denne bildekommunikasjon ble også på et senere tidspunkt prøvd mot et farge TV. Men landskapene var fremdeles i sort/hvitt. Det lyktes dog å få fram noe som lignet en omvendt regnbue øverst i horisonten og den var i farger. Denne omvendte regnbue var helt usynlig på en sort/hvitt mottaker.