første del  | her under er del femten- bestående av 2 nye kapitler  av
"A Wanderer in the Spirit Lands"
(en vandrer i de åndelige land)
av Franchezzo
norsk oversettelse av boken som ble tatt ned for ca 110år siden | større tekst = bruk Ctrl og + knappen samtidig

 

 

 

Kapittel 29

Dannelsen av Planeter

           (The Formasjon of Planets)

 

 

Da jeg omsider hadde lært leksjonen om selvover­vinnelse, var mitt sinn blitt lettet for en stor og tyngende byrde. Og nå kastet jeg meg med fornyet interesse over studiet av den åndelige verden og dens vilkår.

Min venn Hassein møtte jeg ofte i denne periode av mine vandringer, og han hjalp meg til å forstå mange ting, som hadde forvirret meg i mitt jordiske liv.

Da vi engang satt hyggelig sammen i mitt lille hjem og pratet om mange ting, ba jeg ham fortelle meg noe mer om de forskjellige sfærer og deres forhold til jorden.

"Uttrykket sfærer," sa han, "brukes om de steder, hvor åndelig stoff omkretser jorden og andre planeter.

Det brukes også om enda større og mer utstrakte tankebølger, som cirkulerer gjennom hele universet. Man kan derfor si, at det er to slags sfærer, nemlig de som til en viss grad er stofflige og omkretser hver planet eller hvert solsystem, og som er oppholdssteder for hver planets åndelige beboere. De er oppdelt i kretser og angir liksom trinn på en stige, åndenes fremskritt.

Den andre slags sfære er mental - ikke materiell i sine bestanddeler, og den hører ikke til noen som helst planet eller noe solsystem og er like så ubegrenset som rommet. Den beveger seg i strømmer av tanker, som stadig utvider seg fra det sentrale punkt, hvor det menes at Den Høyeste finnes, og hvorfra menes disse tankebølger å ha deres utspring. Jeg kan kanskje bedre forklare det på en annen måte. Forestil deg, at det finnes en stor sfære av det vesentlige i sjelens intellektuelle evner eller egenskaper, og inndel så denne sfære i kretser, som hver for seg er utspring for alt det som kan fremme utviklingen og forskjønne tilværelsen gjennom filosofien, musikken, litteraturen, poesien - alt det som kan forsøte vandringen på utviklingens stige opp mot det guddommelige.

 

Man kaller dem vanligvis sfærer, men jeg synes det er mer korrekt å kalle dem sirkler (eng: circles). Disse intellektuelle sirkler/kretser er hver for seg et stort drivhjul, som andre små hjul er avhengige av, og hvert hjul har sitt eget solsystem, hvorom andre små sirkler dreier seg - og så videre i alle størrelser og variasjoner, som hver er omgitt av sin egen spiralring og sitt eget system, men de er alle avhengige av den store kraftkilde, det store guddommelige drivhjul.

I den åndelige verden blir alle, som er knyttet til hverandre ved sympatiens bånd, sammen - uansett kjødelig familieskap. Ånder, som på jorden har vært forbundet på den måten, kommer kun på flyktige besøk hos hverandre, hvis sympatiens bånd forbinder dem med hverandre. Ellers vender alle tilbake til deres egen krets og sfære, idet de dras mot hverandre av et åndelig slektfellesskap i de kretser, hvor de føler de hører hjemme. Slik dras noen til musikkens sfære, noen til filosofiens, andre igjen til litteraturens sfære, osv. Alle dras til de steder, hvor de føler seg hjemme og er i harmoni med deres omgivelser, og hvor felles interesser av enhver art skaper et lykkelig samvær og samarbeide. Og det bærer velsignelsen i sitt skjød, idet alle uhindret kan utvikle de muligheter, som er nedlagt i hver enkelt intelligens.

Sentralsolene i alle de uhyre intellektuelle sirkler/kretser i de mentale sfærer, stråler som lysende magneter. De er prismer som gløder av renhetens og sannhetens himmelske ild og utslynger til alle sider stråler av den høyeste kunnskap, og i dette lyshav samles de skarer av ånder, som søker å tenne deres sjels lampe ved kjærlighetens og kunnskapens glødende opprinnelser. Fra dette kunnskapens lyshav utsendes til den mørke jord disse edelstener av sannhet og kjærlighet, som gjennom alle tidsaldre har opplyst jordens mennesker om de evige sannheter. De blir så opptatt av enkelte menneske­–hjerner, for atter å utsendes til massene. Men i massenes mørke blir de evige sannheter splittet av, så jordens mennesker i dag lever i villfarelse om det lys, som har sitt utspring i Lysenes Fader, som er kjærlighet. Og de ånder, som står på de høye utviklingstrinn, er dem som er nærmest sentralkraften fra det høye, og som er disse stjernelignende sentres blendende lys.

De intellektuelle og moralske evners store sfærer, kan man kalle universelle sfærer, og de andre, som omgir planetene, kan kalles planetariske sfærer. De første består av tanke- og sjele- essens, de andre av forskjellige grader av spiritualisert stoff," sluttet han.

"Og hvordan vil du da beskrive skapelsen av en planet og dens sfærer?"

"Man kan si at skapelsen av en planet begynner, når den avkastes fra modersolen som en tåket masse av ild-damp. På dette stadium utgår det fra den -  en sterk magnetisk kraft, som tiltrekker de små stoffpartikler, som svever i rommets eter. Man har hittil ment, at det ikke fantes slike materielle atomer i planetens atmosfære, men man er ikke klar over, at atomene simpelthen består av enda mindre partikler. Jorden er kun som et sandkorn i forhold til lyshavet, og disse atomdeler finnes overalt i rommet; først senere blir de av planetens tiltrekningskraft samlet til atomer, som dem som svever som støv i jordens atmosfære; de er ikke bare usynlige for øyet, men også for vitenskapen. (I teosofien kalles de urstoffet).

De er i sannhet eterbestemte og er blitt den første grad av åndelig materie som følge av den sum av sjele-essens, som er blitt forenet med grovere elementer. Ved å bli tiltrukket av embryo-planetens glødende masse, blir disse atomer så tett blandet sammen, at de mer eteriske elementer presses ut og forsvinner i rommet igjen, etterladende den faste, grove del til dannelse av klipper/fjell osv. ved den bestandige tiltrekning av nye atomer og den nødvendigvis slik skapte forøkelse av trykket. Disse uratomer er evige og likeså uforgjengelige som alle de andre elementer som danner universet, og de absorberes og bortstøtes på ny av planet etter planet, når disse passerer gjennom de forskjellige stadier av eksistens og utvikling.

 

De stofflige atomer kan klassifiseres under tre hovedgrupper, og hver av dem kan igjen deles i et uendelig antall grader av tetthet, som utgjør de forskjellige grader av foredling, hvortil de er nådd. De tre hovedgrupper kan benevnes som planetarisk stoff, åndelig eller sjele- omgivende stoff, som ikke er synlig for det fysiske øye, og endelig sjele- essensen; denne siste er så fin, at jeg ikke kan gi deg en beskrivelse av dens natur. Det laveste og tetteste stoff er de mineralske substanser som jord og steiner er dannet av; de avkastes som støv i atmosfæren og reabsorberes ustanselig for å omdannes til planter osv. i den prosess, som foregår overalt i naturen. Mellomgraden mellom mineralene og plantene er den fluidiske, hvor de mer faste partikler holdes i oppløsning i de forskjellige kjemiske luftarter som de består av. Den andre grad av stoff er det vegetabilske liv, som næres av den tette materie i forbindelse med den fluidiske. Slik kommer vi gjennom uendelige grader av jordisk stoff fra det laveste til det høyeste, nemlig kjøtt og bein. Uansett om det bekler menneskesjelen eller dyret, utgjør det den høyeste grad av jordisk stofflig utvikling.

Den andre eller åndelige grad av stoff er, som jeg har sagt, bare en eterisk utvikling av stoffets første, jordiske form, mens sjele-essensen er begges livgivende prinsipp, uten hvilket de to første former av stoff ikke kan eksistere.

Det er en del av loven, at de to første klasser av stoff skal bekle det høyere sjele- prinsipp; hvis det ikke skjer, mister de deres kraft og oppløses i elementære deler igjen. Sjele-materien er den eneste, som besitter noen permanent identitet. Den er det sanne Selv, ettersom den ikke av noen makt kan oppløses eller miste sin individualitet. Den er det virkelige liv i hvilken som helst lavere form for stoff, og den forandrer og omdanner dette lavere stoffet til likhet med seg selv. Sjel-essensen finnes i enhver livs - type fra det mineralske gjennom det vegetabilske til mennesket, som er den høyeste type i dyreriket, og enhver av disse typer er egnet til utvikling til den høyeste eller himmelske form, hvor som helst den finnes i en planets eller et solsystems sfære.

Da vi altså kan gå ut fra, at enhver ting har en sjel av en høyere eller lavere type, bør det ikke vekke bekymring i noen dødeliges sinn, når vi meddeler, at det er planter og blomster, steiner og ørkener, dyr og fugler i de åndelige verdener. De finnes der i deres spiritualiserte tilstand og blir mer eteriske etter hvert som de skrider høyere opp i overensstemmelse med den samme lov, som styrer menneskets utvikling. Når en plante dør eller den faste klippe er oppløst til støv eller smeltet og oppvarmet til gass, så går dens sjele-essens, dens tilhørende åndelige materie, over i den åndelige verden til den sfære, som den tilsvarende er nådd til i sin utvikling. De stofflige deler av den absorberes av jorden, og de finere partikler påvirkes mindre av jordens tiltrekning og svever derfor lengre bort fra den. I de tidligere stadier av en planets liv er det slik, at hvis den kun er i besittelse av en liten del sjele-essens og en stor del tung materie, avkastes den i sfærer som er lengst borte fra dens sol; den er meget materiell og utviklingen av dens åndelige beboere er meget lav.

 

 

På dette tidlige stadium har planteriket, så vel som dyreriket og menneskeriket, en grovere form for sjeleliv, idet de mangler den finhet og skjønnhet, som de senere får når evolusjonen skrider frem. Så forandres vegetasjonen gradvis, dyrene utvikles og menneskeracene blir mer høytstående og fullkomne, og som en konsekvens av dette blir de i åndelig tilstand avkastet til høyere sfærer. Under de første stadier av en planets liv eksisterer det neppe noen sfærer; de kan sammenlignes med en kjegles form, hvor den smale ende er den høyeste sfære, og den brede del – på grunn av planetens beboeres lave utvikling - er som den brede del av kjeglen. Etter hvert som planeten utvikler seg ved sine beboere, vokser sfærene i størrelse og antall; de høyere begynner å danne seg, idet kjeglens topp trekker seg bort fra planeten bort mot solen.

 

Slik er sfærene dannet under og over planeten ved den konstante innstrømning av de atomer, som avkastes fra moderplaneten. På et vist tidspunkt i dens historie skjer det, at menneskenes intellektuelle og selviske egenskaper er mer utviklet enn deres moralske og uselviske sinn, og så blir de lavere sfærer større enn de høyere, og det kan man kalle de mørke tidsaldre i planetens historie, hvor undertrykkelse og begjær og grusomhet kaster sine skygger over menneskeheten.

Men etter hvert som tiden går, bevirker den evige lov, som driver alltings utvikling frem, at de høyere og lavere sfærer blir like i utstrekning og antall. Så ser vi at det er balanse mellom de gode og onde krefter, og den periode kalles meridianen i planetens liv. Så følger en periode hvor kjeglen ved menneskehetens gradvise forbedring blir vendt om, idet jordplanet igjen blir den smale ende av kjeglen på grunn av at de lavere sfærer krymper sammen og forsvinner, mens de høyere stiger mot den høyeste sfære, og planeten selv skrumper inn, inntil alle de grove stoffpartikler avkastes fra den, og den opphører med å eksistere; dens atomer svever umerkelig bort og absorberes av andre planeter, som er under dannelsesprosessen.

 

 

Så vil denne planets sfære - sammen med dens beboere - overgå til de store sfærer i solsystemet, og dens beboere vil bli opptatt dér på samme måten som alle andre åndelige samfunn, når deres planeter er opphørt med å eksistere. Men de planetariske samfunn vil beholde deres særpræg og individualitet, på samme måte som de forskjellige nasjoner på jorden har deres nasjonale særpræg. Endelig går alle gradvis inn i solsystemets store nasjon. Så gradvise og langsomme og umerkelige er disse utviklingsprosesser, og så uhyre lange er tidsperiodene før de når fullkommenheten, at man må tilgi mennesker på jorden, som har vansker med å fatte de forandringer som finner sted.

De forskjellige planeter har ikke samme varighet; deres størrelse og plassering i solsystemet så vel som andre årsaker, gjør at de varierer i utvikling, men i store trekk skjer den på samme måte, idet det stoff, hvorav hver planet består, ikke har noen kjemisk substans som ikke også finnes i større eller mindre grad hos de andre. På den måten er vi i stand til å forstå jordens tilblivelseshistorie når vi sammenligner oss med de planeter som ér omkring oss."

"Hvis våre sfærer absorberes av vårt solsystem, vil vi da som individualiteter gå opp i solsystemet?" spurte jeg.

"Nei, ikke helt. Sjelens individualitet kan hverken forandres eller ødelegges. Ganske vist er den kun en litenhet i verdenssjelens store ocean, men den er dog en distinkt enhet, da enhver sjels personlighet i virkeligheten er dens ego.

Det er nettopp denne individualitet, og det umulige å oppløse eller tilintetgjøre sjelen, som konstituerer dens udødlighet, og som atskiller den fra all annen materie. Og det er dette som gjør det så vanskelig å forklare eller analysere dens natur.

 

Du er et medlem av Håpets Broderskap, men allikevel beholder du din individualitet, og slik er det også med sjelen i all evighet, likegyldig hvilke vilkår den kommer ut for. Prøv å forestille deg et legeme, som er så lett at den fineste damp er tung i sammenligning med dette legeme - et legeme som er i besittelse av en slik sammenhengskraft, at det er umulig å oppløse det i partikler. Det har en motstandskraft overfor alle materielle eller åndelige former for materie, som stål overfor damp. Forestil deg det, så vil du forstå hvorfor du som ånd kan passere gjennom solide dører og tykke murer av jordisk materiale, og hvorfor en høyere ånd enn du,  - med samme letthet kan passere gjennom disse vegger av åndelig materiale som omgir oss her.

Jo mer sjelen er frigjort fra grovt stoff, jo mindre kan den bindes av noe element, og desto større blir dens makt, for det er ikke sjele-essensen, men dens tette hylster, som kan bindes til - eller fengsles av jorden eller i sfærene. De jordiske hus sine vegger, er nå ikke mer noen hindring for deg. Du går igjennom dem med samme letthet, som ditt jordiske legeme gikk gjennom tåke. Tåkens tetthet kunne være ubehagelig for deg, men den kunne ikke stanse din gang."

 

"Jeg forstår på deg, at hver type sjele-essens har sin egen individualitet, men mener du også at et dyrs sjel kan overgå til et menneskes og omvendt?"

 

"Absolutt ikke. Vi antar at hver sjele-type kan utvikles til den høyeste grad av fullkommenhet. Men menneskesjelen, som er den høyeste type av alle, er i stand til å nå den høyeste utvikling, nemlig det vi kaller englenes utviklingstrinn eller de meget fremskredne veseners. Engler er sjeler som har passert fra de laveste grader av menneskelig planetarisk liv gjennom alle dets sfærer til de har nådd solsystemets himmelske sfærer eller himlenes himmel, som er likeså høyt hevet over vår planetariske sfæres himmel, som denne er hevet over planeten selv. Vi tror at sjelen fortsettende vil stige liksom i spiralringer, som stadig utvider seg, inntil den til sist har nådd universets sentrum, men om vi da, når vi når dette våre lengslers høyeste mål, vil finne at dette kun er et punkt, som kretser rundt om et enda større sentrum, det kan jeg ikke uttale meg om. Men min egen oppfattelse er, at vi skal passere gjennom sentrum etter sentrum, stadig fortsettende dér gjennom millioner av år, til vår lengsel igjen driver oss til høyder som ligger likeså høyt over oss igjen. Jo mer man tenker over det, desto mer umåtelig og ubegrenset blir det. Hvordan kan vi noen sinne bare streife håpet om å se en ende på våre vandringer gjennom alt det, som ingen ende har og ingen begynnelse har hatt. Og hvordan kan vi noen sinne danne oss et klart begrep om dette høyeste vesen, som vi anser for å være kosmos' allmektige hersker, når vi ikke engang kan fatte storheten i hans skaperverk?"

 

 

 

 

 

Kapittel 30

Materialiseringen av Ånder

(Materializasjon of Spirits)

 

Da vi en annen gang talte sammen, spurte jeg Hassein om hans mening om de spiritistiske fenomener, som jeg naturligvis var dypt interessert i, spesielt vedrørende materialisasjon, som jeg gjerne ville vite alt om.

 

Hassein svarte: "Det kan være på sin plass å belyse den fulle betydning av atomteorien, som gir en forklaring på stoffets passasje gjennom stoffet. Det er mange mennesker som ikke har ofret det en tanke, og som heller ikke bryr seg om å se det forklart som en enkel sak, at delingen av stoffet er så uendelig, at selv det støvgrann som vi ser svever i en solstripe, består av et uendelig antall mindre partikler, som tiltrekkes og holdes sammen av de samme lover, som styrer klodenes tiltrekning og frastøtning.

Det er kjennskapet til disse lover, som gir åndene makt til å bruke slike atomer til eget bruk, når de fremkaller de manifestasjoner som man kaller materialisasjoner, og som de som studerer spiritismen - er fortrolige med. De ånder som ønsker å materialisere seg, bruker de dertil egnede atomer. Stoffet hentes fra atmosfæren, som er vrimlende full av det materiale som de skal bruke til formålet, men også fra de emanasjoner som utgår fra menn dg kvinner i den spiritistiske krets. Disse atomer blir i kraft av åndenes vilje dannet i den skikkelse deres jordiske legemer hadde, og de blir holdt sammen av en kjemisk substans, som i større eller mindre grad finnes i alle levende tings legemer. Hvis jordens kjemikere kjente til det, kunne de utdra dette kjemikalium fra ethvert levende vesen i naturen og oppmagasinere det til senere bruk.

Denne substans eller essens er i virkeligheten den hemmelighetsfulle livs - eliksir. Og det har til alle tider vært vitenskapsmenns ønske å oppdage hemmeligheten ved å kunne utdra og oppbevare disse kjemiske stoffer, som de viste måtte finnes i naturen. De er imidlertid så fine og eteriske, at ingen dødelig enda har vært i stand til å finne denne essens og gjøre den til gjenstand for undersøkelse så den kunne analyseres, selv om den har vært kjent og klassifisert under betegnelsen "magnetisk aura". Den finnes i solens livgivende stråler, men hvem kan oppsamle deler av solens stråler og oppbevare dem i flasker? Kunnskapen finnes dog hos fremskredne vesener, og når verden engang er lengre fremme i utvikling, vil kjennskapet til prosessen bli gitt menneskene, på samme måte som elektrisiteten ble oppdaget og utnyttet på forskjellig måte, noe som i tidligere tider ble betraktet som trolldom.

 

Det finnes vesener i de høyere sfærer, som er i stand til å skape seg et fysisk legeme uten hjelp fra noe medium. Deres kjennskap til kjemiens lover og deres egen vilje, kan uttrekke denne substans fra jordens atmosfære som er nødvendig. Det menneskelige legeme er jo en kombinasjon av alle de materialer det finnes på jorden og i dens atmosfære, og det behøves kun et kjennskap til sammensætningen for å kunne skape et legeme som ligner det jordiske menneskes. De kan slik iføre seg det etter behag og holde det sammen i kortere eller lengre tidsrom.

Alt dette er enda ukjent, unntatt i de høyere sfærer. Det kreves nemlig en meget høy åndelig utvikling før man kan forstå alle detaljer og de mangfoldige naturlover, som saken omfatter. De gamle hadde rett når de hevdet, at de kunne skape et menneske. De kunne skape det og enda til en viss grad belive det med det astrale og lavere livsprinsipp, men de kunne ikke fortsettende opprettholde dets liv på grunn av den store vanskelighet, som var forbundet med å samle dette lavere livsprinsipp. Og når de hadde dannet det på kunstig måte, var det blottet for intelligens og fornuft, egenskaper som utelukkende tilhører sjelen. Et kunstig legeme kunne tjene som klededrakt for en ånd eller sjel, som kunne bruke det til å samtale med mennesker i kortere eller lengre tid i kraft av åndens makt til å holde dette hylster sammen i komplett stand. De gamle kunne slik uten tvil etter forgodtbefinnende, fornye deres legemers materielle klær, og virkelig leve på jorden i ubegrenset tid - eller de kunne oppløse dem og ferdes på deres eget plan, samt rekonstruere dem når det passet dem.

Det er en veldig bevegelse i gang i den åndelige verden i den hensikt å utbre kunnskapen om alle disse ting. Det arbeides på den av både inkarnerte og diskarnerte. Og den geistlighet i kirkens og templenes verden, som vil motsette seg kunnskapen om dette, kan kanskje for en tid kjempe mot bevegelsen, men den vil kjempe forgjeves. Den kraft som utsendes er for sterk. Mennesker drives inn på kunnskapens veier fra alle sider og samler seg foran dørene til kunnskapens rike. Og før eller senere vil dørene sprenges.

Ingen kan undertrykke kunnskapen. Den er enhver sjels fødselsrett. Den kan heller ikke gjøres til noen klasses eiendom. Så snart mennesket begynner å tenke, vil det søke etter viten og næres av de visdoms-smuler som faller på dets vei. Og det er sikkert bedre å opplyse om den omhyggelig og skånsomt valgte kunnskap, så den kan bli tilegnet, heller enn det er å undertrykke ønsket om å komme i besittelse av den, så den tørstende sjel selv må finne den frem i villfarelsenes avfallsdynge.

Menneskeslekten skrider evig frem, og man skal ikke bruke barnets formynderskap på den oppvoksende ungdom. Den krever frihet, og den vil engang rive seg løs av de begrensende bånd, så den kan vandre på kunnskapens vei så langt den ønsker og klarer. Er det da ikke godt at slektens vise kommer denne tørst etter lys i møte – ved å åpne enhver kanal til kunnskapens rike og derved gi tidsalderens visdom en slik form, at den lettest kan begripes og tilegnes?

Denne planet er kun en prikk i universet, og den vitenskap den sitter inne med, svarer til den plass som denne prikk opptar i rommet. Hver time krever at det menneskelige sinns horisont utvides ved hjelp av de kilder, som nye kunnskaper og lys alene er i stand til å yte. Dog ikke slik å forstå, at alt gammelt skal kasseres, hvor den nye kunnskaps lys er for skarp for sjeler, som i åndelig utvikling ikke kan tilegne seg det. Men selv om dette er riktig, bør motstanderne av kunnskapens utbredelse ikke fritt og uhindret fare frem med deres under­trykkelse."

  

 

 

 

 

neste og siste del

 

foregående del  | første del  

utskriftbar wordversjon av HELE BOKEN OVERSATT TIL NORSK uten bilder link (N)

TILSVARENDE DANSK utskriftbar wordversjon link | (boken kan kjøpes i dansk oversettelse her  for ca 200 dkr

engelsk oversettelse

 

 

 og enda mer forskningsmateriale om livet på andre siden:

 

THE ASTRAL BODY AND OTHER ASTRAL PHENOMENA by Arthur A.Powell  engelsk | kommer på norsk/dansk  i hovedutdrag snart

 

1.del på dansk- norsk -fra Powells bok DEN ÆTERISKE DUBLET  fra 1952 ! -  som wordfiler i 3 deler med del to og tre videre: klikk på tallene:|  2  |   3

Mer om livet etter døden på de høyere plan kan leses jf utdrag fra boken MENTAL-LEGEMET av major ARTHUR E. POWELL

Leadbeater : "InvisibleMan"

(og ellers til egne studier):

på http://www.verdenstjenerfonden.dk/download/bøger
kan man fritt nedlaste de danske åndelige bøker av Alice Bailey

se også dette videoklipp http://www.youtube.com/watch?v=gwwGWpV61SM&feature=related

 


 hovedsiden - åndelig